Å gi også de elevene som ikke evner å herme intuitivt, evnen til å herme

”(...) den språk – og kunnskapsutviklende arbeidsmåten passer alle elever, men er livsnødvendig for våre flerspråklige elever. Lærere må ha kompetanse på hvordan vi skal utføre undervisningen for at de flerspråklige elvene skal ha større mulighet for å nå målene og lykkes i livet.” (...) (Det) går an å forandre forutsetningene til det bedre for våre flerspråklige elever (...).”

(Sitat fra ikke navngitt lærer som praktiserte sjangerpedaogikk. Min oversettelse fra svensk. Sitatet på svensk kommer til slutt i denne teksten. Sitert fra Gibbons,
Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 214.)

Funksjonell grammatikk - på veggen i klasserom.

Britt Johansson er forfatter av en praktisk innføringsbok i genrepedagogikk, «Låt språket bära» og flere artikler om sjangerpedagogikk. Hun oppsummerer hva som er kjernen i sjangerpedagogikk: å gi også de elevene som ikke evner å herme intuitivt, evnen til å herme.

I klasserom som praktiserer sjangerpedagogigikk formidler veggene grammatikk.

Sjangerpedagogene i Kristianstad

Barneskolelærer og sjangerpedagog Matilda underviser ved en privatskole i et område av Kristianstad, en liten by i nærheten av Malmö. I bydelen der skolen ligger i Kristianstad, har majoriteten innvandrerbakgrunn. De bor i små og billige utleieleiligheter. Dersom foreldrene får bedre råd, flytter de ofte til andre deler av byen med større innslag av selveierleiligheter.

Elevene produserer skriftlig eller  muntlig tekst, først sammen, så på egen hånd.

Matilda forteller om sine erfaringer med å gjøre bruk av sjangerpedagogikk i klasserommet. Matilda fikk en klasse i tredje klasse, som hun har fulgt frem til sjette klasse. Elevene ble stadig flinkere, og hun synes de er blitt ganske gode, bl. a. til å skrive tekster.

Matilda sammenlignet med lærere fra andre skoler tekster elever fra ulike skoler hadde skrevet til nasjonale prøver. Tekstene Matildas elever hadde skrevet ble vurdert som de beste. De andre lærerne antok at hennes elever var typiske svenske middelklasseelever, flinke jenter. Men det var de ikke. Noen av Matildas elever var traumatiserte flyktninger. De hadde fått språkstøtte, og flere av dem hadde diagnoser. Det var ikke snakk om en enkelt elev, men om en tendens. De andre lærerne antok at elevene tilhørte høyere års-trinn enn det års-trinnet Matildas elever faktisk tilhørte.

 

Likhetene mellom fotball og sjangerpedagogikk.

Matilda begynte med sjangerepedagogikk kort tid etter at hun begynte å jobbe som vikar, i en periode hun reiste mye. Hun jobbet for å tjene penger, for så å reise og bo i utlandet. Senere tok hun lærerutdannelse. Da fikk hun fra søsteren sin matrisene, skjemaene med presisering og konkretisering av kompetansemål. Hennes arbeid ble mer strukturert.

Matilda møtte Madeleine, en lærer som interesserte seg for sjangerpedagogikk. Matilda og Madeleine har siden samarbeidet nært på skolen i Kristianstad. De to så begge at deres tanker om undervisning passet sammen, og at de utfylte hverandre som lærere.

Matilda var som ungdom en talentfull fotballspiller, som ønsket å bli profesjonell. Skader kom i veien for hennes mulige fotballkarriere. Hun har levd og arbeidet en periode som danseinstruktør i utlandet. Jeg ba Matilda sammenligne hennes erfaring med dans, som danseinstruktør og fotballspiller på høyt nivå, med sjangerpedagogikkens prinsipper.

Matilda hevder hva hun selv gjorde som fotballspiller i hovedsak handler om det samme, som hun gjør med elevene når hun praktiserer sjangerpedagogikk. ”Jeg setter sammen og terper på detaljer. Vi øver på det grunnleggende. Vi terper på ferdigheter. Så setter jeg og elevene det sammen til noe større. Vi tar det bit for bit. Samme som med fotball. Du har et system som er velkjent for spillerne, der du varierer mellom angrep og forsvar”.

Kjernen i utfordringen rundt elevers frafall på videregående skole.

Sjangerpedagogikk handler om å gi de svake elevene det de trenger. Matildas nære kollega, Madeleine, er opptatt av faren for at elever som ikke har utviklet et tilstrekkelig velfungerende, akademisk ”skolespråk”, står i fare å falle fra faglig i skoleløpet når de kommer til ungdomskolen. Faller de fra faglig på ungdomskolen, så klarer de ikke å fullføre videregående.

Hvordan skaper lærere et undervisningsmiljø som fungerer som et språkutviklende ”jordsmonn” for alle elever? Få lærere vil være uenig i at det er en utfordring at minoritetsspråklige elever ikke blir språklig stimulert i målspråket, (norsk i Norge og svensk i Sverige), utenfor tiden de er på skolen. Derfor må minoritetsspråklige elever bli stimulert på en systematisk og læringseffektiv måte i tiden disse elevene er på skolen. Utvikler ikke de elevene som ikke blir språklig stimulert i målspråket hjemme og i fritiden i løpet av enten mellomtrinnet, (5-7 klasse), eller på ungdomskolen, (8-10), et anvendelig språk for læring og skoleaktiviteter, risikerer de å falle fra i skoleløpet og ikke få fullført videregående.

Madeleine som har to barn fortalte at hun hadde lært sin sønn som gikk på mellomtrinnet, de grunnleggende praktiske innsiktene om skriving av tekst fra sjanger-pedagogikken. Sønnen gikk på en annen skole, enn der Madeleine underviste. Etter å ha fått de praktiske og anvendelige rådene om skriving fra moren sin, tenkte sønnen seg om en stund, og så rynket han pannen og så bebreidende på moren; ”Men hvorfor har ikke min lærer lært meg dette?” spurte sønnen moren sin.

Britt Johansson og Anniqa Sandell Rings innføringsbok i sjangerpedaogikk.

Hva elevene uten middelklassebakgrunn ikke lærer hjemme.

En svensk engelsklærer med innvandrerbakgrunn, som underviste ved skole der Madeleine og Matilda arbeidet, påpekte at hun mente sjanger-pedagogikk virket sosial utjevnende. ”De som ikke har middelklassebakgrunn får vite det de trenger for å lykkes, og som de ikke lærer hjemme”, påpekte engelsklæreren.

Madeleine påpekte at det som preget hennes undervisning etter at hun tok i bruk sjanger-pedagogikk var - Struktur og tydelighet. Hun utdypet. ”Før var det mer tilfeldig hva jeg gjorde som lærer og i hvilken rekkefølge jeg gjorde det”. Den nevnte engelsklæreren svarte det samme da jeg ba henne oppsummere hva som var det viktigste sjanger-pedagogikk hadde tilført hennes egen undervisning – Struktur og tydelighet.

Pauline Gibbons: Stärk språket, stärk lärandet. God innføringsbok i Sjangerpedagogikk.

Her er sitatet jeg oversatte fra svensk til norsk, som står i begynnelsen av denne teksten.

« (….)det språk- ock kunskapsutvecklande arbetssättet passar alla elever, men är livsnödvändigt for våra flerspråkiga elever. Lärare måste ha kompetens om hur vi ska bedriva undervisningen för att de flerspråkiga eleverna ska ha större möjlighet at nå målen ock lyckas i livet.» (…) (Det) «går att förändra förutsättningarna til det bättre för våra flerspråkiga elever (…).»

(Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 214.)

Britt Johansson gir her et foredrag som er en innføring i sjangerpedaogikk - del 1.
https://www.youtube.com/watch?v=0D9W68LtzQw

Britt Johanssons foredrag - del 2.
https://www.youtube.com/watch?v=XNZRNfwl3-I

Hvorfor sjanger-pedagogikk?

Den australsk-greske sjangerpedagogen med bosted i Stockholm, John Polias, fastslår:

”Sjangerpedagogikk handler om å gi de som ikke har språklige ressurser ressursene de trenger for å velge sine egne liv, frihet til å lykkes, mestre, og velge liv andre ikke har valgt for dem, men som de kan velge selv.”

Sjangerpedagogen i Rinkeby.

Sjangerpedagogen og ildsjelen for sjangerpedagogikk i Sverige, Britt Johanson, har fortalt meg om hennes erfaring med å lære fransk da hun var noen og tredve år gammel. Hennes mann arbeidet i Frankrike og hun var småbarnsmor og student i fransk ved et universitet i Frankrike.

Britt Johansson

Foreleserne ved det franske universitetet tok mye for gitt. Britt ble sittende mye og fikle med ting i vesken sin for å unngå å bli spurt av lærer. Tredve-åringen fra et svensk akademiker-hjem utviklet strategier for å slippe å svare på spørsmål hun ikke helt forstod, eller var redd for å svare ”feil” på.

Det er ikke vanskelig for Britt å kjenne seg igjen i barna som strever med å tilegne seg svensk. Jeg har observert elevene hennes sittende på pultene foran henne i klasserommet. Jeg var nylig på besøk i Britts  klasserom i Knutbyskolan i Rinkeby, Stockholm. Elevene ved skolen prøver slik hun selv gjorde for tre tiår siden i Frankrike, å gjøre seg selv usynlige.

Lærere med middelklasse-utdanning tar kunnskap for gitt.

  Britt Johanson forteller videre om hennes studenttilværelse i Frankrike for tre tiår siden:

”Vi ble bedt om å skrive en avgjørende oppgave der studentene skulle ta utgangspunkt i bilder av ulike stilretninger innen arkitektur. Lærerne våre tok for gitt at studentene hadde blitt undervist og hadde lært kunnskap om arkitektur i skolen. Jeg hadde gått i svensk skole og kunne ingenting om arkitektur, dannelsen franske elever ble forventet å ha. Jeg falt fra, kuttet ut studiene etter hvert. Det er ikke vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan mine elever har det i skolen, de barna som ikke kan det svenske språket.”

”Alt vi lærere tar for gitt at elevene vet og kan”, fortsetter Britt. ”Hvor mange ganger opplevde jeg ikke selv da jeg gikk på skolen at mine lærere sa til oss elever; ”Nå skal dere sette i gang å gjøre slik og gjøre sånn, sett i gang!” Uten at jeg og de andre elevene forstod hva vi egentlig skulle gjøre.”

Sjangerpedagogen Britt Johanson har skrevet en rekke introduksjonsbøker om genrepedagogikk og lærebøker for elever. Hun forteller meg om hvordan hun merker at hennes elever opplever en trygghet i at de vet at hun vil forklare elevene, så de forstår hva de skal gjøre i timene hennes. Jeg har observert henne undervise. Mine observasjoner i klasserommet av hennes elever, om de er aldri så språksvake, stemmer med hennes beskrivelser.  

Den gresk-australske sjangerpedagogen John Polias.

John Polias utdanner sjangerpedagoger. Han beskriver hva sjangerpedagogikk er slik: ”Når jeg gir kurs til lærere, så holder jeg opp et speil for dem. Jeg spør lærerne; ”Hvordan formulerer du det du formulerer for å formidle ditt fag? Hva er det som gjør noen tekster skrevet av elever bedre enn andre tekster? Hva er det som gjør at en elevs foredrag blir vurdert til beste karakter, mens en annen elevs foredrag blir vurdert til middels eller dårlig karakter? Kan du forklare elever hva de skal gjøre for å lykkes? Kan du forklare hva den enkelte elev skal gjøre for å forbedre egen prestasjon, lykkes med det elever som er flinkere enn vedkommende lykkes med?”

Gresk-australske John Polias

”Kjernen i sjangerpedagogikk er å gjøre det implisitte eksplisitt”, slår Polias fast. ”En lærer har en masse taus kunnskap. Jeg forsøker å gjøre det tause bevisst for læreren, og det implisitte eksplisitt for eleven”, konkluderer Polias.

Lingvisten Polias forklarer meg hvordan det avanserte akademiske skole-språket preges av å være generalisert og abstrahert vekk fra hverdagsspråket. Hverdagsspråket er det daglige her og nå- språket. Fordi så mange de siste tiårene har fått høyere utdanning i samfunnene våre, så har språket endret seg. Også hverdags-språket er blitt mer abstrakt, mindre jordnært og mindre knyttet til det praktiske rundt oss, forklarer Polias. Et av hovedelementene i sjangerpedagogikken er den funksjonelle grammatikken, som jeg vil forklare mer utdypende i blogginnlegg 3, 4 og 5, som vil bli publisert i oktober, november og desember.

Gjøre de implisitte mønstrene eksplisitte!

John Polias oppsummerer hva han mener er kjernen i sjangerpedagogikk slik (min oversettelse):

“I sjanger-pedagogikken sier vi at det er mønstre i livene våre, også når det gjelder skole og utdanning. Disse mønstrene er ofte ikke så lett å få øye på. Mønstrene er ikke tilgjengelige for alle medlemmer av kulturen, (menneskene i samfunnet). Kanskje er det fordi de som har lettvint tilgang til disse mønstrene er den samme gruppen mennesker som har makten i samfunnet?

Anniqa Sandell Rings illustrasjon av de tre hovedelementene i
sjangerpedagogikken fra Rings og Johanssons bok "Låt språket bära".

Er det ikke da en god idé å identifisere hva disse mønstrene er, og gjøre tilgjengelig redskapene for å kunne bryte konvensjonene, (reglene for mønstrene)? Burde vi forme mønstrene, slik at de gruppene som ofte er marginalisert, får delta i hvordan de rådende mønstrene blir modifisert? Gjør vi ikke det, så vil jo bare de som allerede har makten få bestemme over makten som ligger i å definere hvordan mønstrene kan bli omformet!” 

Jeg har tatt meg friheten til å tolke John Polias sine formuleringer slik jeg forstår det han skriver. Jeg gjengir hans egne formuleringer, slik at leser selv kan bedømme min oversettelse:

“So a genre-based pedagogy is saying we know there are patterns in our lives, including educational lives, and access to those patterns is often not transparent to all members of the culture – maybe because those who have easy access to those patterns are the same groups who have the power in society.

So is it not a good idea to identify what those patterns are, and provide the tools for which to break conventions? Should we shape those patterns, so those groups that are often marginalised, are part of the process of modification? Otherwise it is simply those who already have power deciding for others how that power can be reshaped.”

Neste innlegg vil bli publisert 15. september og vil handle om likheten mellom fotball og sjangerpedagogikk, om sjangerpedagoger i Kristianstad og om frafallsproblematikk