Sjangerpedagogikkens tre ben - tre hovedelementer

Sjangerpedagogikkens tre ben - tre hovedelementer
Anniqa Sandell RIngs illustrasjon fra "Låt språket bära"

onsdag 14. august 2019

Hvorfor sjanger-pedagogikk?


Den australsk-greske sjangerpedagogen med bosted i Stockholm, John Polias, fastslår:
”Sjangerpedagogikk handler om å gi de som ikke har språklige ressurser ressursene de trenger for å velge sine egne liv, frihet til å lykkes, mestre, og velge liv andre ikke har valgt for dem, men som de kan velge selv.”

Sjangerpedagogen i Rinkeby.

Sjangerpedagogen og ildsjelen for sjangerpedagogikk i Sverige, Britt Johanson, har fortalt meg om hennes erfaring med å lære fransk da hun var noen og tredve år gammel. Hennes mann arbeidet i Frankrike og hun var småbarnsmor og student i fransk ved et universitet i Frankrike.
Bilderesultat for britt johansson genrepedagogik
Britt Johansson
Foreleserne ved det franske universitetet tok mye for gitt. Britt ble sittende mye og fikle med ting i vesken sin for å unngå å bli spurt av lærer. Tredve-åringen fra et svensk akademiker-hjem utviklet strategier for å slippe å svare på spørsmål hun ikke helt forstod, eller var redd for å svare ”feil” på.

Det er ikke vanskelig for Britt å kjenne seg igjen i barna som strever med å tilegne seg svensk. Jeg har observert elevene hennes sittende på pultene foran henne i klasserommet. Jeg var nylig på besøk i Britts  klasserom i Knutbyskolan i Rinkeby, Stockholm. Elevene ved skolen prøver slik hun selv gjorde for tre tiår siden i Frankrike, å gjøre seg selv usynlige.

Lærere med middelklasse-utdanning tar kunnskap for gitt.

  Britt Johanson forteller videre om hennes studenttilværelse i Frankrike for tre tiår siden:
”Vi ble bedt om å skrive en avgjørende oppgave der studentene skulle ta utgangspunkt i bilder av ulike stilretninger innen arkitektur. Lærerne våre tok for gitt at studentene hadde blitt undervist og hadde lært kunnskap om arkitektur i skolen. Jeg hadde gått i svensk skole og kunne ingenting om arkitektur, dannelsen franske elever ble forventet å ha. Jeg falt fra, kuttet ut studiene etter hvert. Det er ikke vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan mine elever har det i skolen, de barna som ikke kan det svenske språket.”

”Alt vi lærere tar for gitt at elevene vet og kan”, fortsetter Britt. ”Hvor mange ganger opplevde jeg ikke selv da jeg gikk på skolen at mine lærere sa til oss elever; ”Nå skal dere sette i gang å gjøre slik og gjøre sånn, sett i gang!” Uten at jeg og de andre elevene forstod hva vi egentlig skulle gjøre.”

Sjangerpedagogen Britt Johanson har skrevet en rekke introduksjonsbøker om genrepedagogikk og lærebøker for elever. Hun forteller meg om hvordan hun merker at hennes elever opplever en trygghet i at de vet at hun vil forklare elevene, så de forstår hva de skal gjøre i timene hennes. Jeg har observert henne undervise. Mine observasjoner i klasserommet av hennes elever, om de er aldri så språksvake, stemmer med hennes beskrivelser.  

Den gresk-australske sjangerpedagogen John Polias.

John Polias utdanner sjangerpedagoger. Han beskriver hva sjangerpedagogikk er slik: ”Når jeg gir kurs til lærere, så holder jeg opp et speil for dem. Jeg spør lærerne; ”Hvordan formulerer du det du formulerer for å formidle ditt fag? Hva er det som gjør noen tekster skrevet av elever bedre enn andre tekster? Hva er det som gjør at en elevs foredrag blir vurdert til beste karakter, mens en annen elevs foredrag blir vurdert til middels eller dårlig karakter? Kan du forklare elever hva de skal gjøre for å lykkes? Kan du forklare hva den enkelte elev skal gjøre for å forbedre egen prestasjon, lykkes med det elever som er flinkere enn vedkommende lykkes med?”
Bilderesultat for john polias
Gresk-australske John Polias

”Kjernen i sjangerpedagogikk er å gjøre det implisitte eksplisitt”, slår Polias fast. ”En lærer har en masse taus kunnskap. Jeg forsøker å gjøre det tause bevisst for læreren, og det implisitte eksplisitt for eleven”, konkluderer Polias.

Lingvisten Polias forklarer meg hvordan det avanserte akademiske skole-språket preges av å være generalisert og abstrahert vekk fra hverdagsspråket. Hverdagsspråket er det daglige her og nå- språket. Fordi så mange de siste tiårene har fått høyere utdanning i samfunnene våre, så har språket endret seg. Også hverdags-språket er blitt mer abstrakt, mindre jordnært og mindre knyttet til det praktiske rundt oss, forklarer Polias. Et av hovedelementene i sjangerpedagogikken er den funksjonelle grammatikken, som jeg vil forklare mer utdypende i blogginnlegg 3, 4 og 5, som vil bli publisert i oktober, november og desember.

Gjøre de implisitte mønstrene eksplisitte!


John Polias oppsummerer hva han mener er kjernen i sjangerpedagogikk slik (min oversettelse):
“I sjanger-pedagogikken sier vi at det er mønstre i livene våre, også når det gjelder skole og utdanning. Disse mønstrene er ofte ikke så lett å få øye på. Mønstrene er ikke tilgjengelige for alle medlemmer av kulturen, (menneskene i samfunnet). Kanskje er det fordi de som har lettvint tilgang til disse mønstrene er den samme gruppen mennesker som har makten i samfunnet?

Relatert bilde
Anniqa Sandell Rings illustrasjon av de tre hovedelementene i
sjangerpedagogikken fra Rings og Johanssons bok "Låt språket bära".
Er det ikke da en god idé å identifisere hva disse mønstrene er, og gjøre tilgjengelig redskapene for å kunne bryte konvensjonene, (reglene for mønstrene)? Burde vi forme mønstrene, slik at de gruppene som ofte er marginalisert, får delta i hvordan de rådende mønstrene blir modifisert? Gjør vi ikke det, så vil jo bare de som allerede har makten få bestemme over makten som ligger i å definere hvordan mønstrene kan bli omformet!” 

Jeg har tatt meg friheten til å tolke John Polias sine formuleringer slik jeg forstår det han skriver. Jeg gjengir hans egne formuleringer, slik at leser selv kan bedømme min oversettelse:
“So a genre-based pedagogy is saying we know there are patterns in our lives, including educational lives, and access to those patterns is often not transparent to all members of the culture – maybe because those who have easy access to those patterns are the same groups who have the power in society.

So is it not a good idea to identify what those patterns are, and provide the tools for which to break conventions? Should we shape those patterns, so those groups that are often marginalised, are part of the process of modification? Otherwise it is simply those who already have power deciding for others how that power can be reshaped.”

Neste innlegg vil bli publisert 15. september og vil handle om likheten mellom fotball og sjangerpedagogikk, om sjangerpedagoger i Kristianstad og om frafallsproblematikk





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar