Fra hverdagsspråk til akademisk skole-språk.

Elevers overgang fra barne- til ungdomsskole og tilpasning av undervisning til de svakeste.

Kan funksjonell grammatikk være et sentralt element i den språklige støttestrukturen elever uten bakgrunn fra «hjem med bøker i bokhylla» trenger for å tilegne seg et tilstrekkelig akademisk språk til å klare den krevende overgangen fra barneskole til ungdomsskole med mer krevende lærebøker? Blant gruppen med elever uten bakgrunn fra «hjem med bøker i bokhylla» er det mange minoritetsspråklige, men også andre elever med behov for tilpasset opplæring.

Lingvisten Frances Christie

I skolefaglige diskusjoner blant skoleforskere og i diskusjoner blant lærere på diverse arbeidsrom, er to viktige utfordringer skillet mellom muntlig og skriftlig språk og skillet mellom hverdagsspråk og akademisk fagspråk stiller all undervisning overfor. I særlig grad har skillet mellom hverdagsspråk og akademisk språk betydning for all undervisning rettet mot klasser der minoritetsspråklige elever dominerer.

Mange lærere, meg selv inkludert, har i vår undervisning ikke i tilstrekkelig grad tatt innover oss at minoritetsspråklige som synes å være på et avansert nivå av språklig mestring i et muntlig hverdagsspråk, kan ha store problemer med å forstå og tilegne seg et akademisk språk. Den norske skoleforskeren Kamil Øzerk har påpekt hvordan mange minoritetsspråklige elever opplever særlig krevende faglige utfordringer i overgangen fra mellomtrinnet på barneskolen og over til ungdomskolen.[1]
 

Lærebøkene, fagstoffet og fagspråket blir mer krevende på ungdomskolen. Gode muntlige ferdigheter i bruk av hverdagsspråk kan ikke lenger kompensere for manglende tilegnelse og forståelse for et «skolsk» akademisk fagspråk. Lingvisten Frances Christie fremhever hvordan undervisning fra de tidligste år på barneskolen legger vekt på å lære barn å formidle egne erfaringer gjennom språk.

Foreldre med bøker i bokhylla, middelklassebakgrunn, er som regel flinkere til å fremme utviklingen av barnets evne til å fortelle om erfaringer allerede fra de er små. Slik forbereder foreldre med ”skolsk bakgrunn” barna i større grad for den «skolske» språklige virkeligheten barna senere møter når de begynner på skolen enn foreldre fra lavere sosiale strata, er flere skoleforskeres påstand, deriblant også Frances Christie.[2]

Fra ”hverdagsspråk” til akademiske begreper og kunnskap i strid med ”common sense”.

Erfaringene barnet mestrer å formidle i et stadig mer utviklet hverdagsspråk inneholder erfaringer som lar seg forene med «common sense», i følge Christie. Et senere utviklingstrinn mot å kunne tilegne seg et akademisk språk i form av akademiske begreper og kunnskap, handler om å kunne formidle erfaringer som ikke lar seg forene med og som er i strid med «common sense».[3] 

Lærebøkene blir mer kompliserte språklig, både i form og innhold. På samme måte som et erfaringsnært «common’sensk» hverdagsspråk skiller seg fra et «un’common’sensk»  akademisk språk, påpeker Mike Callaghan, Peter Knapp og Greg Noble, (fra nå av Callaghan), at det er et vesentlig skille mellom muntlig og skriftlig språk i skolesammenheng.[4] Slik jeg forstår Callaghan, blir skillet mellom muntlig og skriftlig språk tydeligere jo lenger ut i skoleløpet barnet befinner seg.

Det skriftlige språket blir mer komplisert både i form og innhold, så vel grammatisk og syntaktisk. Callaghan trekker særlig frem hvordan naturfag- og samfunnsfagbøker får et mer akademisk språk der de vante verb-dominerte setningene blir erstattet av flere setninger med kompliserte substantiv-konstruksjoner, så kalte nominaliseringer.[5]

Mange lærere erkjenner intuitivt at lærebøkene får et mer akademisk, vanskeligere tilgjengelig språk i overgangen til ungdomsskolen. Lærernes erkjennelse blir utdypet av de i denne teksten nevnte forskere påpekning av at språket i lærebøkene i mindre grad lar seg forene med «common sense» og hverdagslivets erfaringer. Lærebøkene blir mer kompliserte språklig, både i form og innhold.

Kan funksjonell grammatikk være et sentralt element i den språklige støttestrukturen elever uten bakgrunn fra «hjem med bøker i bokhylla» trenger for å tilegne seg et tilstrekkelig akademisk til å klare den krevende overgangen fra barneskole til ungdomsskole med mer krevende lærebøker? Kan funksjonell grammatikk være verdt et forsøk for norsk skole?

Professor Mikael Halliday - den funksjonelle grammatikkens far.

Neste blogginnlegg blir 25. Februar. Fra nå av vil denne bloggen publisere innlegg den 25. I hver måned. De neste innleggene vil handle om funksjonell grammatikk, i teori og i praksis.

---

[1] Kamil Øzerk er sitert på dette i en bok jeg lånte på biblioteket. Men den har jeg dessverre ikke tilgjengelig da jeg måtte levere den tilbake. Har noen presise referanser til hva Øzerk har skrevet om akkurat dette, så mottas det med takk. Det er mange kunnskapsrike mennesker som leser denne bloggen, så jeg stiller meg åpen for innspill og diskusjoner om tema jeg tar opp.

[2] Christie, Frances. Curriculum genres: Planning for effective teaching. Artikkel i Cope, Bill (red.) The Powers of Literacy. University of Pittsburgh Press 1993. S. 159 ff.

[3] Christie, Frances. Curriculum genres: Planning for effective teaching. Artikkel i Cope, Bill (red.) The Powers of Literacy. University of Pittsburgh Press 1993. S. 173.

[4] Callaghan, Mike, Knapp, Peter, Noble, Greg. Genre in practice. Artikkel i Cope, Bill, Kalantzis, Mary. The Powers of Literacy. Pittsburgh 1993. S. 180 ff.

[5] Callaghan, Mike, Knapp, Peter, Noble, Greg. Genre in practice. Artikkel i Cope, Bill, Kalantzis, Mary. The Powers of Literacy. Pittsburgh 1993. S. 198 ff.