Elevers overgang fra barne- til ungdomsskole og tilpasning av undervisning til de svakeste.
Kan funksjonell grammatikk være et sentralt element i den språklige
støttestrukturen elever uten bakgrunn fra «hjem med bøker i bokhylla» trenger
for å tilegne seg et tilstrekkelig akademisk språk til å klare den krevende
overgangen fra barneskole til ungdomsskole med mer krevende lærebøker? Blant
gruppen med elever uten bakgrunn fra «hjem med bøker i bokhylla» er det mange
minoritetsspråklige, men også andre elever med behov for tilpasset opplæring.
Lingvisten Frances Christie |
I skolefaglige diskusjoner blant skoleforskere og i
diskusjoner blant lærere på diverse arbeidsrom, er to viktige utfordringer
skillet mellom muntlig og skriftlig språk og skillet mellom hverdagsspråk og
akademisk fagspråk stiller all undervisning overfor. I særlig grad har skillet
mellom hverdagsspråk og akademisk språk betydning for all undervisning rettet
mot klasser der minoritetsspråklige elever dominerer.
Mange lærere, meg selv inkludert, har i vår undervisning
ikke i tilstrekkelig grad tatt innover oss at minoritetsspråklige som synes å
være på et avansert nivå av språklig mestring i et muntlig hverdagsspråk, kan
ha store problemer med å forstå og tilegne seg et akademisk språk. Den norske
skoleforskeren Kamil Øzerk har påpekt hvordan mange minoritetsspråklige elever
opplever særlig krevende faglige utfordringer i overgangen fra mellomtrinnet på
barneskolen og over til ungdomskolen.[1]
Lærebøkene, fagstoffet og fagspråket blir mer krevende på
ungdomskolen. Gode muntlige ferdigheter i bruk av hverdagsspråk kan ikke lenger
kompensere for manglende tilegnelse og forståelse for et «skolsk» akademisk
fagspråk. Lingvisten Frances Christie fremhever hvordan undervisning fra de
tidligste år på barneskolen legger vekt på å lære barn å formidle egne
erfaringer gjennom språk.
Foreldre med bøker i bokhylla, middelklassebakgrunn, er som regel flinkere til å fremme utviklingen av barnets evne til å fortelle om erfaringer allerede fra de er små. Slik forbereder foreldre med ”skolsk bakgrunn” barna i større grad for den «skolske» språklige virkeligheten barna senere møter når de begynner på skolen enn foreldre fra lavere sosiale strata, er flere skoleforskeres påstand, deriblant også Frances Christie.[2]
Foreldre med bøker i bokhylla, middelklassebakgrunn, er som regel flinkere til å fremme utviklingen av barnets evne til å fortelle om erfaringer allerede fra de er små. Slik forbereder foreldre med ”skolsk bakgrunn” barna i større grad for den «skolske» språklige virkeligheten barna senere møter når de begynner på skolen enn foreldre fra lavere sosiale strata, er flere skoleforskeres påstand, deriblant også Frances Christie.[2]
Fra ”hverdagsspråk” til akademiske begreper og kunnskap i strid med ”common sense”.
Erfaringene barnet mestrer å formidle i et stadig mer
utviklet hverdagsspråk inneholder erfaringer som lar seg forene med «common
sense», i følge Christie. Et senere utviklingstrinn mot å kunne tilegne seg et
akademisk språk i form av akademiske begreper og kunnskap, handler om å kunne
formidle erfaringer som ikke lar seg forene med og som er i strid med «common
sense».[3]
Lærebøkene blir mer kompliserte språklig, både i form og innhold. På samme måte som et erfaringsnært «common’sensk» hverdagsspråk skiller seg fra et «un’common’sensk» akademisk språk, påpeker Mike Callaghan, Peter Knapp og Greg Noble, (fra nå av Callaghan), at det er et vesentlig skille mellom muntlig og skriftlig språk i skolesammenheng.[4] Slik jeg forstår Callaghan, blir skillet mellom muntlig og skriftlig språk tydeligere jo lenger ut i skoleløpet barnet befinner seg.
Det skriftlige språket blir mer komplisert både i form og innhold, så vel grammatisk og syntaktisk. Callaghan trekker særlig frem hvordan naturfag- og samfunnsfagbøker får et mer akademisk språk der de vante verb-dominerte setningene blir erstattet av flere setninger med kompliserte substantiv-konstruksjoner, så kalte nominaliseringer.[5]
Mange lærere erkjenner intuitivt at lærebøkene får et mer akademisk, vanskeligere tilgjengelig språk i overgangen til ungdomsskolen. Lærernes erkjennelse blir utdypet av de i denne teksten nevnte forskere påpekning av at språket i lærebøkene i mindre grad lar seg forene med «common sense» og hverdagslivets erfaringer. Lærebøkene blir mer kompliserte språklig, både i form og innhold.
Kan funksjonell grammatikk være et sentralt element i den språklige støttestrukturen elever uten bakgrunn fra «hjem med bøker i bokhylla» trenger for å tilegne seg et tilstrekkelig akademisk til å klare den krevende overgangen fra barneskole til ungdomsskole med mer krevende lærebøker? Kan funksjonell grammatikk være verdt et forsøk for norsk skole?
Professor Mikael Halliday - den funksjonelle grammatikkens far. |
[1]
Kamil Øzerk er sitert på dette i en bok jeg lånte på biblioteket. Men den har
jeg dessverre ikke tilgjengelig da jeg måtte levere den tilbake. Har noen
presise referanser til hva Øzerk har skrevet om akkurat dette, så mottas det
med takk. Det er mange kunnskapsrike mennesker som leser denne bloggen, så jeg
stiller meg åpen for innspill og diskusjoner om tema jeg tar opp.
[2] Christie, Frances. Curriculum genres: Planning for effective
teaching. Artikkel i Cope, Bill (red.) The Powers of Literacy. University
of Pittsburgh Press 1993. S. 159 ff.
[3] Christie, Frances. Curriculum genres: Planning for effective
teaching. Artikkel i Cope, Bill (red.) The Powers of Literacy. University
of Pittsburgh Press 1993. S. 173.
[4]
Callaghan, Mike, Knapp, Peter, Noble, Greg. Genre in practice. Artikkel i Cope, Bill, Kalantzis,
Mary. The Powers of Literacy. Pittsburgh 1993. S. 180 ff.
[5]
Callaghan, Mike, Knapp, Peter, Noble, Greg. Genre in practice. Artikkel i Cope, Bill, Kalantzis,
Mary. The Powers of Literacy. Pittsburgh 1993. S. 198 ff.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar