På besøk i en klasse med voksne innvandrere på en videregående i Märsta.

Den enkleste av de fem hoved-sjangrene er instruksjonen. (Jeg vil vente til et senere innlegg med å gjennomgå sjanger-pedagogikkens inndeling i sjangrer.) Pauline Gibbons understreker at ved bruk av ulike former for instruksjoner læreren gjør bruk av i forbindelse med ulike former for elevaktivitet, som elevøvelser, pararbeid og gruppearbeid, er det viktig å være klar over at minoritetsungdom kan ha behov for ekstra språklig tilrettelegging. 

I Märsta var jeg på besøk i en videregående skole der jeg observerte en mottaksklasse med nyankomne voksne innvandrere. Læreren jeg observerte underviste to partier, en med elever som var svært svake språklig i svensk, og en klasse som behersket svensk litt bedre enn de andre. Jeg observerte de svakeste, en gruppe bestående av da tilstedeværende 7 elever fra ulike land i en dobbel økt fra kl. 8.30 til 12.00.

Et eksempel på inndeling i ulike grunnleggende sjangrer.

Elevene bestående av voksne innvandrere hadde hatt en økt før økten jeg observerte, der temaet de hadde arbeidet med var det samme som denne økten, sjangeren instruksjon. De hadde lest noen tekster om å bake kaker som modelltekster. Elevene hadde i forrige økt begynt å arbeide med en instruksjon til hvordan man vasket klær i vaskemaskin. 

De analyserte teksten om å vaske klær i vaskemaskin ved å bruke deler av den funksjonelle grammatikken, prosesser, (verb) merket med fargen grønn, og deltakere (substantiv), med fargen rødt. Hensikten med teksten. Hva som kjennetegnet strukturen i genren instruksjon ble analysert ved bruk av power point og ved bruk av tavla. De voksne elevene arbeidet i par. 

Etter å ha analysert og plukket fra hverandre modellteksten om å vaske klær, fikk elevene oppgaven å skrive en individuell tekst der de nå skulle lage en instruksjon for barna sine, om hvordan de skulle rydde på rommene sine. (Det var kun en av elevene som ikke hadde egne barn). Analysen av modellteksten som fortsatt stod på tavlen tjente som støttestruktur. 

Læreren gjennomgikk de viktigste verbene elevene trengte for å skrive teksten. Hun satte elevene i grupper for å diskutere de ulike komponentene i en instruksjon, hva du trenger (bøtte, klut og støvsuger), og hvilke prosesser, (verb), som bør komme i hvilken rekkefølge. 

En eldre kvinne var veldig svak faglig og slet med å klare oppgavene. Lærer oppfordret en annen elev som var litt sterkere i svensk, som hadde vært i Sverige noen år, og som også hadde samme morsmål, til å sette satte seg sammen med henne. De snakket sammen på det felles morsmålet, og syntes etter å ha snakket lenge sammen å skrive en tekst på svensk hver for seg i henhold til oppgaven som ble gitt. 

Pauline Gibbons

Gibbons fremhever hensiktsmessigheten ved å bruke minoritetsspråklige elevers morsmål som en ressurs i fasen før man leser tekster på hovedspråket, sette elevene i par eller små grupper, for slik å aktivere relevant vokabular og begreper på morsmålet, som det så vil være lettere å lære på språket som skal læres, elevens andrespråk.[1]

Læreren i Märsta varierte arbeid i par med klassesamtaler der de så førte diskusjonen om hvilke handlinger som burde komme i hvilken rekkefølge. En av elevene hadde arbeidet som rengjøringsassisten og ble av lærer gjort til en autoritet i forhold til rekkefølgen av handlinger.

Utfordringen med å gjøre verbene om til imperativ som jo er verbformen som kjennetegner genren instruksjon ble av lærer tilrettelagt slik at elevene gjorde om verbene i veksling mellom pararbeid og gjennomgang i plenum, klassesamtaler. Lærer beveget seg slik fra helhet til del og tilbake til helhet, slik Gibbons anbefaler for undervisning i grammatikk.[2]

Elevene trengte mye språklige støttestrukturer og det fikk de på en særdeles gjennomtenkt og tilpasset måte. På imponerende vis ble elevene som var svært svake i svensk språk i stand til allerede i andre økt å produsere en egen tekst. Selv om dette var i den enkleste genren, instruksjon, var det likevel imponerende å se så svake elever bli gjort i stand til å produsere en tekst av en viss lengde etter så lite undervisning. Siden mange av disse voksne elevene ønsket å få en praksisplass i arbeidslivet i Sverige for senere å kunne få seg en ordentlig, betalt jobb, var mitt inntrykk at elevene opplevde arbeidsoppgavene som forståelige, relevante og tilpasset deres eget nivå.

I samtale med meg etterpå forklarte lærer at hun hadde så begrenset med undervisningstid med elevene, en dobbeltøkt annen hver uke, at hun begrenset bruken av funksjonell grammatikk til å gjøre bruk av bare aktører, (substantiv i subjekt og objektform), og prosesser, (verb). Hun var den eneste læreren ved denne skolen som praktiserte genrepedagogikk. Hun fortalte imidlertid at kolleger ved skolen som hadde hennes svensk-elever i andre fag, la merke til hvordan disse elevene i kollegenes timer gjorde bruk av den funksjonelle grammatikken hun hadde lært dem.

Læreren jeg observerte hadde begynt med sjanger-pedagogikk i sin undervisning for to år siden. Hun hadde blitt oppmerksom på sjanger-pedagogikk da en venninne, som var lærer på barneskole, viste henne tekstene venninnens elever i 4. klasse ved den allerede nevnte Knutbyskolen hadde skrevet. Forbløffet så hun at tekstene var lengre enn hennes helsvenske datter i 6. klasse skrev, og hennes datter var glad i å skrive tekster.[3]

Modell henter fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: https://nafo.oslomet.no/grunnskole/undervisningsopplegg/meningsfylt-tekstarbeid/

Pauline Gibbons formulering; «interaksjon er navet i læringsprosessen»[4] handler om hvordan sjanger-pedagogikken legger vekt på aktiv bruk av språk både muntlig og skriftlig. Ulike former for muntlig elevaktivitet i grupper, par og individuelt skal sørge for undervisning der språklig interaksjon bidrar til at elevene utsettes for mye forskjellig språklig aktivitet. Elevene skal selv utføre språklig aktivitet i gjennomtenkte undervisningsaktiviteter før, under og etter lesning, lytting og skriving, som innføringsbøker i genrepedagogikk nevner en rekke konkrete, praktiske forslag til.

Ungdom med flerspråklig bakgrunn kan med sitt velutviklete hverdagsspråk, men ofte mangelfulle akademiske språk, ha behov for at instruksjoner blir gitt på ekstra tydelig måte. Instruksjoner kan gjentas på flere vis, ved visualisering, og fremfor alt ikke bare fremført av lærer muntlig uten ekstra gjennomtenkte språklige støttestrukturer, i form av visualiseringer, få utvalgte elever til å gjenta viktige trinn i instruksjonen osv.[5]

---

[1] Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 60.

[2] Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 190.

[3] Samtale med «Elsa», Märsta, 8.10. 2014.

[4] Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 48

[5] Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 55 ff.