Den enkleste av de fem hoved-sjangrene er instruksjonen. (Jeg
vil vente til et senere innlegg med å gjennomgå sjanger-pedagogikkens inndeling
i sjangrer.) Pauline Gibbons understreker at ved bruk av ulike former for
instruksjoner læreren gjør bruk av i forbindelse med ulike former for
elevaktivitet, som elevøvelser, pararbeid og gruppearbeid, er det viktig å være
klar over at minoritetsungdom kan ha behov for ekstra språklig tilrettelegging.
I Märsta var jeg på besøk i en videregående skole der jeg
observerte en mottaksklasse med nyankomne voksne innvandrere. Læreren jeg
observerte underviste to partier, en med elever som var svært svake språklig i
svensk, og en klasse som behersket svensk litt bedre enn de andre. Jeg
observerte de svakeste, en gruppe bestående av da tilstedeværende 7 elever fra
ulike land i en dobbel økt fra kl. 8.30 til 12.00.
 |
| Et eksempel på inndeling i ulike grunnleggende sjangrer. |
Elevene bestående av voksne innvandrere hadde hatt en økt
før økten jeg observerte, der temaet de hadde arbeidet med var det samme som
denne økten, sjangeren instruksjon. De hadde lest noen tekster om å bake kaker
som modelltekster. Elevene hadde i forrige økt begynt å arbeide med en
instruksjon til hvordan man vasket klær i vaskemaskin.
De analyserte teksten om å vaske klær i vaskemaskin ved å
bruke deler av den funksjonelle grammatikken, prosesser, (verb) merket med
fargen grønn, og deltakere (substantiv), med fargen rødt. Hensikten med teksten.
Hva som kjennetegnet strukturen i genren instruksjon ble analysert ved bruk av
power point og ved bruk av tavla. De voksne elevene arbeidet i par.
Etter å ha analysert og plukket fra hverandre modellteksten
om å vaske klær, fikk elevene oppgaven å skrive en individuell tekst der de nå
skulle lage en instruksjon for barna sine, om hvordan de skulle rydde på
rommene sine. (Det var kun en av elevene som ikke hadde egne barn). Analysen av
modellteksten som fortsatt stod på tavlen tjente som støttestruktur.
Læreren gjennomgikk de viktigste verbene elevene trengte for
å skrive teksten. Hun satte elevene i grupper for å diskutere de ulike
komponentene i en instruksjon, hva du trenger (bøtte, klut og støvsuger), og
hvilke prosesser, (verb), som bør komme i hvilken rekkefølge.
En eldre kvinne
var veldig svak faglig og slet med å klare oppgavene. Lærer oppfordret en annen
elev som var litt sterkere i svensk, som hadde vært i Sverige noen år, og som
også hadde samme morsmål, til å sette satte seg sammen med henne. De snakket
sammen på det felles morsmålet, og syntes etter å ha snakket lenge sammen å
skrive en tekst på svensk hver for seg i henhold til oppgaven som ble gitt.
 |
| Pauline Gibbons |
Gibbons fremhever hensiktsmessigheten ved å bruke
minoritetsspråklige elevers morsmål som en ressurs i fasen før man leser
tekster på hovedspråket, sette elevene i par eller små grupper, for slik å
aktivere relevant vokabular og begreper på morsmålet, som det så vil være
lettere å lære på språket som skal læres, elevens andrespråk.[1]
Læreren i Märsta varierte arbeid i par med klassesamtaler
der de så førte diskusjonen om hvilke handlinger som burde komme i hvilken
rekkefølge. En av elevene hadde arbeidet som rengjøringsassisten og ble av
lærer gjort til en autoritet i forhold til rekkefølgen av handlinger.
Utfordringen med å gjøre verbene om til imperativ som jo er
verbformen som kjennetegner genren instruksjon ble av lærer tilrettelagt slik
at elevene gjorde om verbene i veksling mellom pararbeid og gjennomgang i
plenum, klassesamtaler. Lærer beveget seg slik fra helhet til del og tilbake
til helhet, slik Gibbons anbefaler for undervisning i grammatikk.[2]
Elevene trengte mye språklige støttestrukturer og det fikk
de på en særdeles gjennomtenkt og tilpasset måte. På imponerende vis ble
elevene som var svært svake i svensk språk i stand til allerede i andre økt å
produsere en egen tekst. Selv om dette var i den enkleste genren, instruksjon,
var det likevel imponerende å se så svake elever bli gjort i stand til å
produsere en tekst av en viss lengde etter så lite undervisning. Siden mange av
disse voksne elevene ønsket å få en praksisplass i arbeidslivet i Sverige for
senere å kunne få seg en ordentlig, betalt jobb, var mitt inntrykk at elevene
opplevde arbeidsoppgavene som forståelige, relevante og tilpasset deres eget
nivå.
I samtale med meg etterpå forklarte lærer at hun hadde så
begrenset med undervisningstid med elevene, en dobbeltøkt annen hver uke, at
hun begrenset bruken av funksjonell grammatikk til å gjøre bruk av bare
aktører, (substantiv i subjekt og objektform), og prosesser, (verb). Hun var
den eneste læreren ved denne skolen som praktiserte genrepedagogikk. Hun
fortalte imidlertid at kolleger ved skolen som hadde hennes svensk-elever i
andre fag, la merke til hvordan disse elevene i kollegenes timer gjorde bruk av
den funksjonelle grammatikken hun hadde lært dem.
Læreren jeg observerte hadde begynt med sjanger-pedagogikk i
sin undervisning for to år siden. Hun hadde blitt oppmerksom på sjanger-pedagogikk
da en venninne, som var lærer på barneskole, viste henne tekstene venninnens
elever i 4. klasse ved den allerede nevnte Knutbyskolen hadde skrevet.
Forbløffet så hun at tekstene var lengre enn hennes helsvenske datter i 6.
klasse skrev, og hennes datter var glad i å skrive tekster.[3]
 | |
| Modell henter fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: https://nafo.oslomet.no/grunnskole/undervisningsopplegg/meningsfylt-tekstarbeid/ |
Pauline Gibbons formulering; «interaksjon er navet i
læringsprosessen»[4]
handler om hvordan sjanger-pedagogikken legger vekt på aktiv bruk av språk både
muntlig og skriftlig. Ulike former for muntlig elevaktivitet i grupper, par og
individuelt skal sørge for undervisning der språklig interaksjon bidrar til at
elevene utsettes for mye forskjellig språklig aktivitet. Elevene skal selv utføre
språklig aktivitet i gjennomtenkte undervisningsaktiviteter før, under og etter
lesning, lytting og skriving, som innføringsbøker i genrepedagogikk nevner en
rekke konkrete, praktiske forslag til.
Ungdom med flerspråklig bakgrunn kan med sitt velutviklete
hverdagsspråk, men ofte mangelfulle akademiske språk, ha behov for at
instruksjoner blir gitt på ekstra tydelig måte. Instruksjoner kan gjentas på
flere vis, ved visualisering, og fremfor alt ikke bare fremført av lærer
muntlig uten ekstra gjennomtenkte språklige støttestrukturer, i form av
visualiseringer, få utvalgte elever til å gjenta viktige trinn i instruksjonen
osv.[5]
[1]
Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren
2012. s. 60.
[2]
Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012.
s. 190.
[3]
Samtale med «Elsa», Märsta, 8.10. 2014.
[4]
Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren
2012. s. 48
[5]
Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren
2012. s. 55 ff.
