Å gi også de elevene som ikke evner å herme intuitivt, evnen til å herme

”(...) den språk – og kunnskapsutviklende arbeidsmåten passer alle elever, men er livsnødvendig for våre flerspråklige elever. Lærere må ha kompetanse på hvordan vi skal utføre undervisningen for at de flerspråklige elvene skal ha større mulighet for å nå målene og lykkes i livet.” (...) (Det) går an å forandre forutsetningene til det bedre for våre flerspråklige elever (...).”

(Sitat fra ikke navngitt lærer som praktiserte sjangerpedaogikk. Min oversettelse fra svensk. Sitatet på svensk kommer til slutt i denne teksten. Sitert fra Gibbons,
Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 214.)

Funksjonell grammatikk - på veggen i klasserom.

Britt Johansson er forfatter av en praktisk innføringsbok i genrepedagogikk, «Låt språket bära» og flere artikler om sjangerpedagogikk. Hun oppsummerer hva som er kjernen i sjangerpedagogikk: å gi også de elevene som ikke evner å herme intuitivt, evnen til å herme.

I klasserom som praktiserer sjangerpedagogigikk formidler veggene grammatikk.

Sjangerpedagogene i Kristianstad

Barneskolelærer og sjangerpedagog Matilda underviser ved en privatskole i et område av Kristianstad, en liten by i nærheten av Malmö. I bydelen der skolen ligger i Kristianstad, har majoriteten innvandrerbakgrunn. De bor i små og billige utleieleiligheter. Dersom foreldrene får bedre råd, flytter de ofte til andre deler av byen med større innslag av selveierleiligheter.

Elevene produserer skriftlig eller  muntlig tekst, først sammen, så på egen hånd.

Matilda forteller om sine erfaringer med å gjøre bruk av sjangerpedagogikk i klasserommet. Matilda fikk en klasse i tredje klasse, som hun har fulgt frem til sjette klasse. Elevene ble stadig flinkere, og hun synes de er blitt ganske gode, bl. a. til å skrive tekster.

Matilda sammenlignet med lærere fra andre skoler tekster elever fra ulike skoler hadde skrevet til nasjonale prøver. Tekstene Matildas elever hadde skrevet ble vurdert som de beste. De andre lærerne antok at hennes elever var typiske svenske middelklasseelever, flinke jenter. Men det var de ikke. Noen av Matildas elever var traumatiserte flyktninger. De hadde fått språkstøtte, og flere av dem hadde diagnoser. Det var ikke snakk om en enkelt elev, men om en tendens. De andre lærerne antok at elevene tilhørte høyere års-trinn enn det års-trinnet Matildas elever faktisk tilhørte.

 

Likhetene mellom fotball og sjangerpedagogikk.

Matilda begynte med sjangerepedagogikk kort tid etter at hun begynte å jobbe som vikar, i en periode hun reiste mye. Hun jobbet for å tjene penger, for så å reise og bo i utlandet. Senere tok hun lærerutdannelse. Da fikk hun fra søsteren sin matrisene, skjemaene med presisering og konkretisering av kompetansemål. Hennes arbeid ble mer strukturert.

Matilda møtte Madeleine, en lærer som interesserte seg for sjangerpedagogikk. Matilda og Madeleine har siden samarbeidet nært på skolen i Kristianstad. De to så begge at deres tanker om undervisning passet sammen, og at de utfylte hverandre som lærere.

Matilda var som ungdom en talentfull fotballspiller, som ønsket å bli profesjonell. Skader kom i veien for hennes mulige fotballkarriere. Hun har levd og arbeidet en periode som danseinstruktør i utlandet. Jeg ba Matilda sammenligne hennes erfaring med dans, som danseinstruktør og fotballspiller på høyt nivå, med sjangerpedagogikkens prinsipper.

Matilda hevder hva hun selv gjorde som fotballspiller i hovedsak handler om det samme, som hun gjør med elevene når hun praktiserer sjangerpedagogikk. ”Jeg setter sammen og terper på detaljer. Vi øver på det grunnleggende. Vi terper på ferdigheter. Så setter jeg og elevene det sammen til noe større. Vi tar det bit for bit. Samme som med fotball. Du har et system som er velkjent for spillerne, der du varierer mellom angrep og forsvar”.

Kjernen i utfordringen rundt elevers frafall på videregående skole.

Sjangerpedagogikk handler om å gi de svake elevene det de trenger. Matildas nære kollega, Madeleine, er opptatt av faren for at elever som ikke har utviklet et tilstrekkelig velfungerende, akademisk ”skolespråk”, står i fare å falle fra faglig i skoleløpet når de kommer til ungdomskolen. Faller de fra faglig på ungdomskolen, så klarer de ikke å fullføre videregående.

Hvordan skaper lærere et undervisningsmiljø som fungerer som et språkutviklende ”jordsmonn” for alle elever? Få lærere vil være uenig i at det er en utfordring at minoritetsspråklige elever ikke blir språklig stimulert i målspråket, (norsk i Norge og svensk i Sverige), utenfor tiden de er på skolen. Derfor må minoritetsspråklige elever bli stimulert på en systematisk og læringseffektiv måte i tiden disse elevene er på skolen. Utvikler ikke de elevene som ikke blir språklig stimulert i målspråket hjemme og i fritiden i løpet av enten mellomtrinnet, (5-7 klasse), eller på ungdomskolen, (8-10), et anvendelig språk for læring og skoleaktiviteter, risikerer de å falle fra i skoleløpet og ikke få fullført videregående.

Madeleine som har to barn fortalte at hun hadde lært sin sønn som gikk på mellomtrinnet, de grunnleggende praktiske innsiktene om skriving av tekst fra sjanger-pedagogikken. Sønnen gikk på en annen skole, enn der Madeleine underviste. Etter å ha fått de praktiske og anvendelige rådene om skriving fra moren sin, tenkte sønnen seg om en stund, og så rynket han pannen og så bebreidende på moren; ”Men hvorfor har ikke min lærer lært meg dette?” spurte sønnen moren sin.

Britt Johansson og Anniqa Sandell Rings innføringsbok i sjangerpedaogikk.

Hva elevene uten middelklassebakgrunn ikke lærer hjemme.

En svensk engelsklærer med innvandrerbakgrunn, som underviste ved skole der Madeleine og Matilda arbeidet, påpekte at hun mente sjanger-pedagogikk virket sosial utjevnende. ”De som ikke har middelklassebakgrunn får vite det de trenger for å lykkes, og som de ikke lærer hjemme”, påpekte engelsklæreren.

Madeleine påpekte at det som preget hennes undervisning etter at hun tok i bruk sjanger-pedagogikk var - Struktur og tydelighet. Hun utdypet. ”Før var det mer tilfeldig hva jeg gjorde som lærer og i hvilken rekkefølge jeg gjorde det”. Den nevnte engelsklæreren svarte det samme da jeg ba henne oppsummere hva som var det viktigste sjanger-pedagogikk hadde tilført hennes egen undervisning – Struktur og tydelighet.

Pauline Gibbons: Stärk språket, stärk lärandet. God innføringsbok i Sjangerpedagogikk.

Her er sitatet jeg oversatte fra svensk til norsk, som står i begynnelsen av denne teksten.

« (….)det språk- ock kunskapsutvecklande arbetssättet passar alla elever, men är livsnödvändigt for våra flerspråkiga elever. Lärare måste ha kompetens om hur vi ska bedriva undervisningen för att de flerspråkiga eleverna ska ha större möjlighet at nå målen ock lyckas i livet.» (…) (Det) «går att förändra förutsättningarna til det bättre för våra flerspråkiga elever (…).»

(Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren 2012. s. 214.)

Britt Johansson gir her et foredrag som er en innføring i sjangerpedaogikk - del 1.
https://www.youtube.com/watch?v=0D9W68LtzQw

Britt Johanssons foredrag - del 2.
https://www.youtube.com/watch?v=XNZRNfwl3-I