Den integrerte arbeidsmåten der undervisning planlegges for
språklig utvikling og tilegning av kunnskaper gir læreren arbeidsredskaper for
«å se med språklinse» i planlegging av all undervisning. Hvert faglige emne
«blir språklig pakket opp» ved at læreren analyserer på hvilket nivå av ord og
språklige begreper elevene befinner seg før de starter med et nytt emne, og
hvilke begreper, ord og fagspråk, emnet vil kreve av elevene for at de skal
kunne tilegne seg den læringen som skal til for å mestre ny kunnskap, nye
begreper og ny forståelse.[1]
 |
| Fra en skole i Malmö. De grunnleggende sjangre. |
Naturfaglæreren jeg observerte ved barneskolen i Rinkeby
fortalte meg at når hun planla undervisning, både langtidsplanlegging,
årsplaner, og planer for enkeltemner, over noen uker, så var hensynet til
hvilke begreper elevene skulle lære å bruke i forskjellige undervisningssituasjoner
og gjøre til sine egne, en overordnet rettesnor.[2]
Gibbons understreker nettopp betydningen av at lærer ved gruppearbeid der
elevene skal løse problemer, legger vekt ikke på hva som er den beste løsningen
av problemet, men heller hvordan problemet elevene blir utfordret til å løse
tvinger dem til å gjøre bruk av de faglige begrepene og det øvrige fagspråket.
Lærerens stillasbygging skal så gjøre elevene i stand til å tilegne seg
begreper og fagspråk, lære.[3]
Naturfaglæreren ved barneskolen i Rinkeby, der det kun var
elever med fremmedspråklig bakgrunn forklarte at hun i løpet av de årene siden
hun i 2003 hadde begynt å praktisere genrepedagogikk, stadig ble overrasket
over hvordan hun opplevde at elevene mestret å bruke faglige begreper og
fagspråk hun ikke hadde forestilt seg at elever på mellomtrinnet, i Norge 5-7,
skulle være i stand til å ta i bruk for å diskutere faglige problemstillinger.
I timene jeg observerte hos naturfaglæreren så jeg hvordan
hun brukte flere former for visualiseringer og hvordan hun stimulerte flere av
elevenes sanser når de skulle bygge opp sentrale begreper i det faglige emnet
de arbeidet med. I den ene timen jeg observerte på 6.trinn, var temaet frø,
planter og frukt. Timen startet med at læreren gjennomgikk på en form for tavle
de viktige verbene, å så, å gro, å vokse. Deretter hadde klassen en
klassesamtale der lærer styrte samtalen om frø, frukt og planter. Det faglige
stoffet fra forrige time ble repetert. Lærer viste så elevene ulike eksemplarer
av frukt elevene fikk ta, kjenne og lukte på. Elevene skulle så tegne hvordan
de trodde en av de utvalgte fruktene så ut delt i to, altså så ut inne i. Så
ble elevene stilt rundt bordet og lærer delte de rundt 15 eksemplarene av frukt
i to. Elevene fikk lukte og smake, samtidig som lærer dramatiserte handlingen å
skjære i to, særlig de gangene kniven ikke kom gjennom, som avocadokjerner og
annen frukt med harde kjerner. Elevene var entusiastiske og noen av guttene lot
seg avlede noen ganger fra lærers undervisning i en økt som var svært
lærerstyrt. De få gangene elevene ble avledet hentet læreren klassen inn ved å
telle høyt fra 4 til 1. Da hun hadde sagt 1 var det alltid helt stille og
elevene rettet oppmerksomheten mot læreren.
Jeg observerte en lærer som gjennomførte grundig planlagt og
grundig forberedt, (all frukt og alle tegnesaker lå og ventet på stedet de
skulle være). Ingenting syntes å være overlatt til tilfeldigheter, heller ikke
måten elevene kom inn i naturfagrommet. De kom inn en og en. Det var tydeligvis
faste plasser elevene visste om fra før av. Dersom en av elevene prøvde å sette
seg på en annen plass enn den tiltenkte, ga hun dem vennlig men bestemt beskjed
om å sette seg på riktig plass. I timen jeg observerte var klassen delt i to.
Den halvparten av klassen jeg observerte bestod av et fåtall jenter og en
overvekt av gutter. Guttene virket som en gjeng som kunne skli ut uten stram
regi, men læreren hadde altså et vennlig, men bestemt grep om oppstart,
overgangsfaser og en for elevene kjent måte å hente inn elevene på.
Det som imponerte mest var de mange måtene hun ga elevene
assosiasjoner til det faglige stoffet og til de viktige begrepene og fagspråket
på, samtidig som hun stimulerte flere sanser, lukt, smak, føle, og brukte
fantasien til å aktivere forforståelse og knytte assosiasjoner, og slik fylle
de faglige begrepene med innhold, forme begrepene. Fra klassesamtalen var det åpenbart
at svært få av elevene hadde erfaringer med eller kjente til noen av fruktene
fra før av. Siden jeg bare observerte denne klassen i en time, er jeg ikke i
stand til å vurdere effekten av naturfaglærers undervisning, men jeg observerte
også en annen økt med en 5. klasse som ble undervist av samme lærer.
 |
| Fra Tone Evensen blogg om sjangerpedagogikk - https://utenenrodtraad.com/category/vare-prosjekter/sjangerpedagogikk/ |
Den andre økten jeg observerte med samme naturfaglærer, men
denne gangen i en 5.klasse, handlet om solsystemet, forholdet mellom jorden,
månen, solen, hva et døgn og et år er. Denne økten var to forskere fra
universitet i Stockholm til stede for å filme. De hadde et prosjekt gående om
hvordan faglige samtaler i klasserommet foregikk. Timen startet som den forrige
kontrollert med vennlig markering av disiplin. Så samlet lærer inn tekster
elevene hadde hatt som lekse å skrive til denne timen, om å forestille seg
hvordan en dag uten klokke ville være. Kun to elever hadde ikke levert, men
fikk klar beskjed om å levere til lærer i hylla hennes før neste økt. Mens hun
samlet inn, holdt hun opp en av tekstene og roste hvor flink vedkommende hadde
vært til å dele opp teksten i gode avsnitt. To av elevene sukket oppgitt at
avsnitt hadde de jo glemt. Slik fikk lærer på en enkel måte minnet om et enkelt
trekk ved tekster elever på mellomtrinnet og mange elever også på
ungdomstrinnet har lett for å glemme. Forskerne så på noen av tekstene og
kommenterte til lærer etter timen at lengden og innhold på tekstene mente de
tilsvarte nivået for et årstrinn høyere.
Det som imponerte også ved denne økten var de mange ulike visualiseringene lærer gjorde bruk av for å skape forståelse for hvordan planetene roterte og beveget seg i forhold til hverandre. Hun hadde tegnet på tavla på forhånd de tre planetene med tilhørende rotasjonsbevegelser illustrert med piler på en oversiktlig måte. Så viste hun rundt en appelsin med en knappenål for å illustrere størrelsesforholdet mellom sola og jorda, dernest brukte hun en lommelykt og en liten ball for å vise hvordan sola lyste på en roterende jordklode. Den siste visualiseringen var en pinne hun ved lommelykten viste hvordan fungerte slik et solur gjør, samtidig som hun snakket om sola som kaster skygge på mennesker og på faste formasjoner i naturen, som berg og fjell. Neste økt var det meningen at elevene skulle ut av klasserommet og lage sine egne solur.
Selv har jeg for noen år siden undervist på barneskole, og også undervist i temaet om planetenes bevegelser. Illustrasjon ved lommelykt har jeg gjort bruk av, og en annerledes illustrasjon for å repetere det samme neste økt. Det å ha så mange ulike former for visualiseringer i samme økt ville jeg aldri ha kommet til å tenke på. Ingen av disse visualiseringene var digitale, og jeg glemte å spørre om hun hadde planlagt å bruke filmsnutter i tillegg til dette, eventuelt i en senere økt. Imidlertid slår det meg hvor inspirerende det var å se en lærer som ikke nøyde seg med en visualisering i en økt. Tanken om at noen former for visualiseringer appeller mer til noen elever enn andre, har gitt meg som lærer en nyttig didaktisk påminnelse.
[1]
Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren
2012. s. 177 og 182.
[2]
Samtale med naturfaglærer «Karin» 10.10 ved Knutbyskolen i Rinkeby, Stockholm.
[3]
Gibbons, Pauline, «Stärk språket, Stärk lärandet.» Hallgren & Fallgren
2012. s. 179-84.
